I Norge betyr «psykolog» det samme som «klinisk psykolog» betyr i mange andre land. Psykologen lærer om hvordan hjernen fungerer, og bruker denne kunnskapen til å hjelpe personer tenke og oppføre seg annerledes, slik at de kan få det bedre. Dette kalles psykoterapi.
En psykolog har gått 6 år på universitet, og fått kunnskap og veiledning i hvordan man kan drive psykoterapi. Bare de som har gått det som heter profesjonsstudiet i psykologi har lov til å kalle seg psykolog i Norge. Psykologforeningen har en fin informasjonsvideo her.
Psykologer er helsepersonell, og vi har noen plikter. Det ene er journalplikt. Det betyr at vi må skrive journal etter hver time. En annen plikt er taushetspliken. Det betyr at vi ikke har lov til å si noe om det som foregår i timene, eller at timen har funnet sted over hodet. Et unntak er meldeplikten: Om det kommer frem at det er fare for noens liv, eller bekymring for at barn ikke har det bra, har vi plikt å melde i fra til riktig myndighet. Denne meldeplikten overstyrer taushetsplikten.
Man kan sammenligne en psykolog med mange ting. Vi er litt som en bilmekaniker, da vi kan finne problemer og ha tanker om hvordan de kan løses. Men vi er også som en trener eller fysioterapeut: Vi kan bare si hva som er lurt å gjøre, vi kan ikke gjøre disse tingene for deg.
Min stil
Psykologer kan være svært forskjellige. Min stil er ganske tydelig og strukturert. Mange som har gått til meg har bemerket at det felles prosjektet er mye tydeligere enn de har erfaring med fra tidligere. Jeg tenker at om du ikke skjønner hvorfor vi snakker om eller gjør noe, så gjør jeg noe feil. Jeg bruker ofte tavle for tegne opp modeller og eksempler.
I mange terapier er det svært nyttig å gjøre eksperimenter. Dette gjelder særlig for angst, siden det er den mest effektive behandlingen. Mange er redde for dette, og noen frykter at de vil bli skremt: At jeg plutselig kaster en edderkopp på dem eller noe sånt. Dette er en fullstendig ubegrunnet frykt, da verken jeg eller du er tjent med at jeg skremmer deg. Men det er et godt eksempel på hvordan frykt og frykttanker blir en ond sirkel: «Skal jeg prøve psykolog? Nei, det er for skummelt». Resultatet blir at ingen ting endrer seg. Det samme gjelder skam: «Skal jeg prøve psykolog? Nei, han synes sikkert jeg er dum, svak og ekkel». Resultatet blir at man ikke lærer noe nytt om det man tror man må skamme seg over.