post@psykologselbekk.no 90833154

Psykolog Nils Jørgen Selbekk

Om psykoterapi

Det finnes i dag mange typer psykoterapi. Dette er de metodene jeg bruker mest:

Kognitiv-atferdsterapi

«Kognitiv» er enklest å oversette til «tanker». I alle kognitive terapier er målet å forandre måten man tenker på, og gjennom dette også endre hva vi føler. Dette er ikke det samme som «å tenke positivt», men har samme utgangspunkt. Ofte er det ikke nok å bare endre måten vi tenker på, men vi må også endre atferden vår. Det som er spennende er at noen ganger kan vi forandre tanker først, slik at atferden forandrer seg, mens andre ganger kan vi endre atferden, slik at tankene blir anderledes etterpå.

Denne terapien ble laget for å behandle depresjon, og det har den klart veldig bra. Den er flere ganger vist å fungere bedre enn psykofarmaka (piller). Siden den fungerte så bra for depresjon, har man laget varianter for nesten alle psykiske lidelser og plager. Den er også særlig effektiv mot angst.

Metakognitv terapi

Metakognisjoner er «tanker vi har om tanker». Noen eksempler er «jeg må passe på å ikke tenke slik» og «om jeg bekymrer meg slipper jeg å bli skuffet». Metakognitiv terapi ble laget for å forandre disse ideene vi har om våre egne tanker. Det er en ny og veldig spennende psykoterapi, og den har vist seg å være veldig effektiv for depresjon som er preget av grubling og angst som er preget av bekymringer. I England blir det også forsket på hvordan denne terapien kan hjelpe personer å håndtere det å leve med dødelige sykdommer.

Jeg er nå godt over halvveis i å ta det de kaller Masterclass i denne terapien, og det er denne terapiformen jeg bruker mest.

Støtteterapi

De metodene jeg har beskrevet over er spesifikke metoder med klare oppskrifter på hvordan de skal brukes. Men vi vet også at bare det å ha noen å snakke med kan hjelpe for mange problemer. En fordel med at denne samtalepartneren er psykolog, er at man kan få innspill og innsikt i sin egen psykologi: måten en tenker, føler og handler på. Dette er psykoterapi på sitt mest grunnleggende, og kalles ofte støtteterapi for å vise at man ikke bruker en spesifikk metode som de beskrevet over.